Journalistikk og medier: Hva om folk like gjerne velger desinformasjon?
Mediescenen
Verden er blitt mer uforutsigbar. Det er krig i Europa. Kunstig intelligens kommer for fullt. Opplagene stagnerer, og annonseinntektene synker. Sannhetssøkende, faktabasert redigert journalistikk er under press i mange land.
Vi har ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Digitaliseringen gjort at mediene konkurrerer mot en håndfull globale tech-giganter, og dette utfordrer selve finansieringsgrunnlaget for fri og uavhengig journalistikk.
Offentligheten preges av en stadig større strøm av uredigert kommunikasjon som øker faren for å bli feilinformert. Algoritmene til sosiale medier forsterker spredningen av innhold som skaper mest engasjement, uten noen verifisering eller redaktørstyring.
For å sikre de norske redaktørstyrte medienes samfunnsrolle må mediepolitikken være forutsigbar, fremtidsrettet og understøtte innovasjon og utvikling. Medievanene endrer seg raskt, og spesielt yngre brukere er vant til og forventer formidling gjennom lyd og levende bilder. Med kunstig intelligens får mediene nye muligheter til å nå frem med den samme journalistikken i ulike formater, journalistikken kan oversettes mellom ulike formater - lyd, video og tekst og stillbilder - ved hjelp av teknologi. Samtidig risikerer vi at språkmodeller basert på kunstig intelligens fundamentalt endrer hvordan folk vil søke opp informasjon. Det kan utfordre grunnmodellen for digitale nyhetsmedier og tillitsforholdet mellom publikum og redaktørstyrte medier.
Hva er status i Norge, og hva må til for å ta vare på mediemangfoldet og den journalistiske kraften?
